Nasjonen Norge

På 1800-tallet, og frem til 1870, så er det historien om nasjonsbyggingen begynner, jakten på norsk egenart. Nasjon og historie er to sider av samme sak. Norsk historie skulle opp og frem og stadfestes for alle at Norge hadde vært et rikt og selvstendig land. Historien begynner i vikingtiden da Norge ble landet samlet til ett rike under Harald Hårfagre.  Vikingtida, i Norden betegnelse på tidsrommet ca. 800–1050 (tidlig middelalder). Perioden har fått navn etter vikingene som handler og plyndret i Europa.  Slutten av vikingtiden karakteriseres ved innføringen av kristendommen, hvor kirken hadde enormt mye makt.

Enormt mye at den eldste litteraturen vi kjenner til, er blitt til i muntlig form i vikingtiden. Fortellinger og myter som i generasjoner hadde blitt fortalt, ble skrevet ned i middelalderen. Disse tekstene hadde en enkel og muntlig form, rim og rytme, fordi at de skulle være enkle og huske. Selv om folk flest ikke kunne lese eller skrive i middelalderen, så fantes det skrivemiljøer i kirken.  Det var ingen interesse for hvem forfatteren var i tekstene fra middelalderen, fordi det handlet bare om å formidle fortellinger og kunnskap videre.  Kirken hadde en enorm innflytelse på litteraturen fordi vi lærte å skrive med latinske bokstaver og lage håndskrevne bøker.  Å eie en bok var ren luksus på den tiden, nettopp fordi at det var enormt klasseskille, hvor kongen og prester sto høyt oppe.  Enormt mye litteratur blir skrevet ned, hvor Snorres kongesagaer og eddadikt blir skrevet ned på Island.

Peter Andres Munch fikk en grunnleggende betydning for oppbyggingen av en nasjonal kultur i den nye norske stat etter 1814: politikk, kunst, litteratur, vitenskap. Munch var den fremste forsker innenfor den generasjon som la avgjørende grunnlaget for moderne norsk historieforskning. Han skrev en bok fra Norges historie som heter ”Det norske folks historie”, som er i 8 bind hvor han skriver en dyp forklaring av Norges historie.

Maurits Hansen er en norsk forfatter, og han hadde stor innsats som novelledikter; han er den sentrale forfatter i Norge i tiden mellom Det Norske Selskab og Wergeland.  Han er med og skaper ”den nasjonale fortelling” med Luren.

Henrik Wergeland er en av Norges største lyrikere gjennom alle tider. Han var også en av sin tids få seriøse norske dramatikere, med en lang rekke skuespill, tragedier og farser. bidrog sterkt og varig til norsk nasjonsbygging og til vår senere oppfatning av norsk identitet, gjennom sine mange bøker og utallige innlegg i aviser og tidsskrifter. Et eksempel på Wergelands tekster er ”mig selv”. Wergeland hadde en stor motstander i debattene sine, og i livet generelt, Johan s Welhaven.  Norge var i en konflikt om de skulle lage et nytt skriftspråk, eller ”fornorske” den danske.  Og under denne debatten stod Wergeland og Welhaven mot hverandre.

Bjørnstjerne Bjørnson var Norges store nasjonale dikter fra midten av 1800-tallet, og har siden hatt en plass som en av “de fire store”. Bjørnstjerne Bjørnson deltok aktivt i debatter i Norge og i utlandet. Bjørnson kan sammenlignes med Welhaven på den måte han deltok i debatter, men han var mer opptatt av norsk historie.

Henrik Ibsen er en av verdens største innenfor litteratur. Han fornyet den antikke tragedien i form av realistiske prosastykker der vanlige mennesker spiller tragediehelters rolle. Med sine skuespill utviklet han 1900-tallets moderne teaterkunst.

Asbjørnsen og Moe spiller en viktig rolle for den norske selvstendighetsfølelsen på 1800-tallet. De to jobbet sammen med å samle, fortelle og gjendikte norske folkesagn og eventyr som igjen var med på å gi det norske folket rotter og nasjonal identitet.

Olea Crøger og Landstad var en av de første som systematisk samlet inn folkeviser og melodier.  Først og fremst har Olea Crøger en plass i norsk folkeminneinnsamlings historie. Men også i kvinnehistorisk sammenheng er hun en pioner fordi hun på flere områder brøt med kvinnerollen i datidens samfunn

Knud Knudsen er en språkmann, kjent for sitt arbeid for morsmålsundervisningen og for fornorsking av det dannede talemål og det dansk-norske skriftspråk, også kalt ”riksmålets far”. I motsetting til Knud Knudsen som er ”faren” til riksmål, så har vi Ivar Aasen som er kjent som skaperen av det nynorske skriftspråk. Ivar Aasen betraktes som den største språkforskeren Norge noen gang har hatt, og de sies at han har grunnlagt nynorsk.

Edvard Grieg var den første norske komponist som førte Norge inn på det musikalske verdenskartet. Han hadde også stor betyding for den kulturelle nasjonsbyggingen i tida fram mot unionsoppløsningen i 1905. Det er også mange andre kunstnere som har bidratt med norsk nasjonsbygging. Hans Gude står sentralt i norsk kunsthistorie. Sammen med Adolph Tidemand skapte han et nasjonalt “ikon” som Brudeferden i Hardanger. Både Tideman og Gude hadde innflytelse fra generasjoner fra norske landskapsmalere.

Renssansen

-Europeisk kulturliv er sterkt preget av renessansen. Den innebærer et helt sentralt brudd med tidligere holdninger til religion og menneskesyn. Vi trekker oss tilbake i til 14-1600-tallet. Etter 1000 år i den mørke, dystre middelalderen.

 

-Middelalderen bar preg av lite fremgang, dette først og fremst på grunn av kirken og dens sterke stilling i samfunnet. Alt man gjorde skulle stemme overens med kirkens syn på verden.

-Menneskene i denne tiden levde i den tro at det virkelige liv først startet etter døden, hvor man kom til himmelen. De mektigste i samfunnet var kongen og kirken, det var straffbart å gå imot disse.

-Renessansen oppsto først og fremst i Italia, byen Firenze. Men Roma ble etterhvert den førende byen

-Forandringene i samfunnet gjorde at man ikke lenger var sikre på hva man skulle tro om forskjellige ting, noe som gjorde at folk trengte noe å støtte seg til.  gjenfødelsen var en opp løfting for mennesket og kunne ha disse «frie tøylene» og slippe å være for bundet til kirken.

-Ordet renessanse betyr «gjenfødelse» men hva var denne gjenfødelsen?

-Filosofi og naturvitenskap var knyttet godt sammen under renessansen. Før var filosofien brukt i Hellas, til å finne ut menneskets plass i naturen. Mens under middelalderen var det for å komme på sporet av Gud gjennom kunnskap om skaperverket.

-Allerede midt på 1400-tallet hadde tyskeren Johann Gutenberg funnet opp boktrykkerkunsten. I 1450-årene ble de første bøkene trykt, og det innleder en medierevolusjon. Nå ble det mulig å spre et stort antall skrifter til et lesende publikum i mange land. Mange meninger og tanker kunne brytes mot hverandre i offentlighet. Gjennom trykte skrifter kunne etter hvert både enkeltmennesker, interessegrupper og politiske grupper gjøre sine synspunkter gjeldene i samfunnsdebatten. I begynnelsen var det få som hadde tilgang til de trykte skriftene. Men trykkeriene ble selve motoren i det moderne samfunnet. Boktrykkerkunsten var i den tiden, like stor som datarevolusjonen i våre dager.

-I norge fikk vi aldri noen ordentlig renessanse. Dette han mange årsaker, hovedgrunnen er svartedøden som dro med seg utallige sykdommer og lammet Norge i nærmere 200 år.

-Men man kan jo også se at Norge i 1536 var underlagt Danmark og sto faktisk i fare for å bli utslettet som narsjon. Folketallet hadde enda ikke kommet opp på hva det var før svartedøden. Norge var bare et land som var avskåret fra resten av europa. Den første Norske bøken ble trykket i 1643, mens nablandene hadde boktrykkerier allerede slutten av 1400 – tallet

Brisingr

Brisingr, eller Eragon Skuggedreper og Safira Bjartskulars sju løfter

Tittel: Brisingr

Gitt ut: 2009

Forfattar: Christopher Paolini

Sjanger: fantasy, roman

Sidetal: 959

Språk: engelsk

 Chistopher Paolini

Christopher Paolini var født november 17, 1983 i sør California. Han budde for det meste med foreldra I Paradise Valley, Montana.

Christopher var hjemmelært av foreldra hans. Som eit barn, skrev han ofte dikt og noveller, og besøkte biblioteket jevnlikt, og han leste mange romanar.

 Christopher Paolinis dype kjærleik til fabelprosa og science fiction inspirerte ham til å begynne på romanen Eragon då han var ferdig med high school berre

femten år gammal. Då han var nitten, havnet boka på New York Times'

bestselgerliste.

Historia om Eragon er ein utrolig spenning og innehelder brutale kamper, men  også vere følelsar og kjærleik. Den spennande historia som skjer i Alagesiafortsetter no med boken Brisingr. Dette er den tredje boken i serien, men gjennom sammendraget av bok ein og to, er det ingen sak å lese vidare utan og ha lest dei to andre bøkene.

Eragon - Første boken i serien

I boken blir me kjent med Eragon som ein fattig bondegutt. Når han ein dag finn en blank, blå stein i på ein plass som kalles ”ryggen” når det viser seg at steinen er eit drageegg, blir han snart klar over at han har komet borti ein kamp mellom ukjente krefter.

 Eragon og den nyutklekkede dragen må finne sin egen veg gjennom farlig terreng uten anna enn eit praktfullt sverd og ein mentor: Brom, som er til stor hjelp. På sin ferd møter dei farlige fiendar og eit folk som blir trua av den onde kongen Galbatorix. 

Atter ein dragerytter

En ganske viktig handling i denne historien foregikk før Eragon sin tid. Då dragerytterne styrte helle Alagesia. Dragene ga rytterne utrolig mektig kraft, dragene ga også rytteren evig liv. Alagesia var i fred - Heilt til ein rytter, galbatorix, mistet dragen sin. Og i det sinnet drepte han alle dei andre dragerytterne. Slik fikk Galbatorix makt over heile Alagesia, som den siste dragerytteren.

 Når Eragon fikk vite at han skulle redde verden frå den fryktelige Galbatorix fikk han hjelp frå sin mentor Brom. Berre han kan stoppe den onde kongen.

Nyvunne alveegenskaper

Når historia fortsetter med Brisingr, får me vite at kampen er langt frå over. Eragon må ruste opp hæren for eit nytt, stort slag - og det er viktig at han klarer å samle både dverger og alver til felles kamp. Gjennom eit magisk rituale har han forvandla seg til ein blanding av halvt menneske - halvt alv, og dette gir han nye, mystiske evner som kan gi store fordeler mot fiendene. Når han var med alvene, smidde han eit nytt praktfullt sverd, kalt Brisingr. Men Eragon er bunde av løfter han har avlagt, løfter han kanskje ikkje klarer å halde. Valgene han tek no vil føre over heile Alagesia.

Mine meninger

Christopher Paolini har overgått seg med denne romanen. Den var fantastisk å lese, med god blanding av action og god handling gjennom heile romanen. Kjøpte denne med engang den kom ut på engelsk, ein kanon bok!

Eg anbefaler denne til alle som er fan av action/fantasy romaner - slik som

Ringenes Herre, Harry potter etc.

Eg gleder meg allereie til den fjerde - siste boken i serien!

Gunnlaug Omrstunge oppgave nr 4

Forfatteren forteller ikke helt likt om alt, uviktige ting, som reiser, er kortet ned, mens viktigere ting, slik som diskusjoner eller krangler er forklart i detalj. Dette er for at det var lettere å huske store krangler eller diskusjoner, i forhold til kjedelige reiser. For eksempel:

”Kongen takka han for kvedet, kalla til seg fehirden sin og spurde så: ”korleis skal eg løne dette kvedet?” Han svarar: ”korleis vil De, herre?” ” korleis løner eg det,” seier kongen, ”om eg gjev han to knarrar?” Fehirden svarar: ”det er reint for mykje; andre kongar gjev i skaldeløn verdifulle tin, til dømes gode sverd eller gullringar.” Da gav kongen han sine eigne klede, ein kyrtel av nytt skarlak med gullsydd kan og ei kappe fora med ovfint skinn, og ein ring som vog ei mark. Gunnlaud for gåvene og dvalde der ei lita tid, fór så derifrå til Orknøyane.”

Her ser vi at samtalen mellom kongen og fehirden, samt hva kongen ga, er tydelig vist fram, mens reisen til Orknøyene er ikke.

LARS ANDRÉ ØSTEVIK IVARSON


RUBEN BRAADLAND -COPYRIGHT

"Soga om Gunnlaug Ormstunge" er en typisk islendingesaga som har mange likhetstrekk med andre slike sagaer. Eksempel på det er den refererende synsvinkelen, den stadige oppramsingen av navn, kronologien og alle kongene og stedene som blir nevnt.


Dikt er mye brukt i sagaen. Hovedgrunnen er at Gunnlaug er skald, men diktene forteller også veldig mye og hans tanker og følelser, som vi ikke får vite på andre måter. Når han skal fortelle Helga at han har følelser for henne kveder han for eksempel et kvad.

Synsvinkelen er refererende i "Soga om Gunnlaug Ormstunge". Det vil si at vi ikke får vite noe om tankene og følelsene til personene, annet enn det de viser utenpå. Vi ser alt utenfra, og fortelleren er på en tredje person. Det gir den effekten at det som blir sagt virker sant, det blir troverdig. Samtidig er sagaen kronologisk oppbygd. Det er ingen hopping i tid, alt blir fortalt i den rekkefølgen det skjer.

Både synsvinkelen og kronologien er med på å gjøre sagaen mer troverdig. Det høres ut som det som blir fortalt virkelig har hendt, spesielt siden alle kongene som blir nevnt faktisk har eksistert, og handlingen foregår på reelle steder.

RUBEN BRAADLAND -COPYRIGHT


Alle sagaene er skrevet på en særegen måte, med en forteller som holder seg i bakgrunnen. Fortelleren er nøytral, det vil si objektiv, og som regel dømmer forfatteren ikke. Menneskene skildres gjennom det de sier og gjør. Samtalen er viktig, det er på denne måten de blir kjent for oss.

Som for eksempel da Gunnlaug og Ravn slåss om Helga. Ravn er gift med Helga, men har ingen glede av ekteskapet med Helga fordi hun bare vil være hos Gunnlaug. Og Gunnlaug utfordrer til kamp når han sier: ”Du veit at du har teke den kvinna som var lova meg, og såleis sett fiendskap mellom oss. For det vil eg no by deg holmgang.”

I dette eksemplet kan man få greie på hva som har skjedd mellom Gunnlaug, Helga og Ravn gjennom samtalen til Gunnlaug og Ravn. Forfatteren er nøytral og bare ramser opp det som blir sagt. Han legger ikke noen følelser til personene.

Et annet trekk som går igjen i sagaene er nøkternheten. Det fortelles i samme jevne tone, både når det er voldsomme dødskamper eller en vanlig samtale om hverdagslivet. I sagaene overdriver de ikke, de underdriver heller. Et eksempel på nøkternheten finner vi når Gunnlaug og Ravn slåss.

”Gunnlaug hogg omsider til Ravn eit veldig hogg; det tok foten av han. Ravn fall ikkje likevel, men drog seg baklengs til ein stubbe og stødde seg på den. Videre spør Ravn om Gunnlaug kan hente noe å drikke til han. Gunnlaug svarer: ”Svik meg da ikkje om eg hentar deg vatn i hjelmen min”. ”Ikkje skal eg svike deg,” svarar Ravn. Så gjekk Gunnlaug til ein bekk og henta vatn i hjelmen sin og bar det til Ravn. Han tok imot det med venstre handa, men med sverdet i den høgre hogg han til Gunnlaug i hovudet så det vart eit ovstort sår”.
Bjørn Erik Røgenes

Islendingesagaer

Vi hadde et deadline prosjekt på skolen der vi skulle bruke 30 min på å skrive en grundig presentasjon om islendingsagaene. Vi skal skrive om Islendingsagaene i stikkordsform.

Islendingsagaene regnes som det mest originale bidraget fra Island i middelalderen.

Det er kjennskap til omkring 40 islendingsagaer.

På Island var det et stort miljø lese- skrivekyndige. I disse miljøene ble sagaene til, og det fantes lesere på Island.


Hovedpersonene i sagaene er ikke konger, adelsmenn og prinsesser, men vanlige kvinner og menn på Island.

Å opprettholde æren var vikting for sagaheltene.

Handlingen foregår på Island, men også andre steder, for vi følger ofte hovedpersonene på reiser til andre land som Norge, Irland og England.

Islendingsagaene er realistiske på en måte som skiller dem ut fra middelalderlitteratur. De handler om mennesker som har levd.

Islendingsagaene og mange kongesagaer er skrevet i en spesiell stil, ofte kalt sagastilen.

Forfatterne er anonyme, som tilfellet er med mye annen middelalderlitteratur.

Forfatterne har bygget sagaene på muntlige fortellinger. Fortellermåten, alle detaljene og de lange handlingene kan ikke ha vært en del av den muntlige fortellingen.

Kilder: ”Grip teksten” (Norsk Vg2 skrivebok)
Bilde Kilder: Snorre Sturlason

Middelalderen

Middelalderen, den vanlige betegnelsen på den perioden i Europas historie som ligger mellom antikken og moderne tid. Det er vanlig å regne tiden fra ca. 500 til ca. 1500 e.Kr. Perioden blir sett på som mørk og barbarisk dominert av kirke og reglion

Mye av litteraturen fra middelalderen er blitt til i mutlig form. Gamle fortellinger og myter som i generasjoner hadde blitt husket og fortalt, ble skrevet ned i middelalderen. De har standalisert form og faste vendinger som er lette å huske. Folk flest kunne verken lese eller skrive i middelalderen. De kunne heller ikke skaffe seg en bok, som var en kostbar gjenstand. Det var ikke viktig å vite hvem som var forfatteren, det var dem som kunne formidle fortellinger og kunnskap videre.

En dominerende faktor i kulturlivet i middelalderen er den katolske kirken, pavekirken. All lærd litteratur var skrevet på latin, Biblen var på latin. I middelalderen oppsto det flere munke- og nonneordner, og klosterbevelelsen grep om seg.

I middelalderen var ridderen helt. En ridder var en kriger til hest, en rytter. Til utstyr var det rustning, skjold, sverd og lanse. De skulle være modige og alltid villige til å kjempe for sin herre og sin dame: de skulle kjempe for de fattige og for kristendommen.

I Nord-Europa tok folk tidlig sitt eget morsmål i bruk til å skrive ned fortellinger fra gammel tid, både i Tyskland, England, Irland og på Island. Germanerne hadde fortellinger og sagn om veldige mennekser, dyr, uhyrer, og overnaturlige skapninger.

Test

Dette er en test for å se om bloggen virker